Veien inn i Harley miljøet gikk via en medfødt interesse for Amerikanske biler. Min far startet med kjøp og salg av amerikanske biler tidlig på 60 tallet og han dro meg med rundt om i Norge for å finne biler med tanke på å ha det gøy for så å selge de videre med en grei fortjeneste. Han var økonom og ble med i styret for Harley-Davidson Norge AS. I 1992 ble jeg valgt inn i samme styret og da var ikke veien lang før en ny Wide Glide ble innkjøpt i 1993.

Jeg hadde allerede hengt rundt klubblokalet til Harley Riders som var under oppbygging. Kjente de aller fleste medlemmene og ble en del av miljøet. Klubben trengte en person med økonomisk bakgrunn og jeg ble tatt opp som medlem og utnevnt til klubbens kasserer i 1993. Jeg hadde hørt mye rykter om det som skjedde i det gamle klubblokalet og var litt betenkt men det viste seg at rykter er rykter og miljøet var kjempebra. 

1993 var også første turen til drømmelandet USA. Vi ble med Harley-Davidson Norge AS til forhandlermøte i Bosten. Vi dro videre til Chicago og fikk en god porsjon amerika. Det har blitt flere turer etter dette.  Harley miljøet er nokså likt Amcar miljøet som jeg hadde vært en del av siden 1978. Det handler om den genuine interessen for kjøretøyet og det å kjøre sammen med likesinede. Høre på god musikk, ta ei kald øl med en du kansje aldri har truffet før. 

I 2002 tok jeg steget ut og kjøpte Harley-Davidson Ultra Electra Glide. Her har jeg det jeg trenger selv om denne syklen aldri bir den store visuelle skjønnhet. En chopper er noe å hvile øynene på men når man skal på litt langtur som jeg liker kan ingenting erstatte en Ultra Glide for meg. I 2007 ble det ny Ultra igjen og nå nylig har jeg kjøpt en orginal Harley-Davidson tilhenger for å få med meg det jeg trenger, ja nå får  Turid med seg det hun ønsker ++.

Det har blitt flere langturer på Harley. Spania, Frankrike, Holland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Super Rally har ofte vært målet og i fjor tok vi langturen til Hellas via Albania for Super Rally 2010. En uforglemlig tur sammen med gode klubbkamerater.

Det som betyr aller mest er kameratskapen vi har i Harley Riders MC. Vi har nå en gjennomsnittsalder på 51 år. Vi kjenner hverandre veldig godt og liker å være sammen. Vi drar på mange turer i løpet av sesongen og kjører sammen med forskjellige medlemmer noe som knytter oss tett sammen. Ellers inviterer vi alle som liker en fest til våre fire årlige fester for å kose oss sammen med likesinede.

I 2010 fikk jeg en kreft diagnose som selvfølgelig gjør noe med en, det som har holdt  mot opp er troen på å bli frisk og samværet med mennesker som bryr seg og hele tiden gir litt av seg selv for sine medmennesker. Slike folk finnes det mange av Harley-Riders.

Motto: Gjør noe godt ut av dagen